Selected poems

Prolog (for blandet kor)

Damekor:
Du spør, om talentet har verdi.
Vel, det dårlige har bedre tider.
Husk! Din kunnskap er et forræderi,
mot de talentløses lekne sider.
Herrekor:
Se på den offentlige renhetssepe.
At den begavede har vinger av gull,
oppfatter staten som ondartet tull.
Makten får rett til å drepe.
Damekor:
Din åndsdisiplin som er så forlatt,
er underlig nok, forhatt.
Det politiske skjegg er i klemme,
Byrokraten vil knuse din stemme.
Herrekor:
For staten er åndsliv reaksjonært
…det opphøyde ekkelt og sært.
Glemme dette… lage et mesterverk.
Å jåle seg med hodebånd og serk
er en hån mot fellesskapet,
Du er blitt en bit av avfallsskrapet.
Damekor:
Vi vet hvilken nød du lever i.
Glem statens galanteri
med skattefrie priser og annet fanteri.
Derfor, finn et ødeland
der ingen binder din forstand.
Slik at alt du vet og kan
forblir en trøst,
helt inn i livets høst.
Herrekor:
Her i sumpens tause egn
sitter jeg i evighetens tegn
med slanger overalt.
Jeg ser dem bukte seg i hundretall.
Kanskje dette er mitt endelige kall.
For her er alt så tidløst svalt
så urgammelt og trygt.
Her kan ingen hoppe eller trå,
uten stiv av frykt.
For det store tablå
Av rotte, slange, flott og mygg
som kan kravle stygt på ben og rygg.
Damekor:
Her er sannhet… her er de villes Gud.
For statens mørke sendebud
som må tråkke ned i sumpens element
kan skoen bli svært skitten.
Et problem for den offentlige banditten,
der alt skal være tørt og rent.
Herrekor:
Min kjære kjære sump… så stille.
De klamme aftener her,
jeg er alene blant de ville…
og solen damper gyllenbrun og kjær.
Damekor:
Selv et slangebitt
er betaling ikke altfor ille,
for det som er meg gitt…
I denne ville egn
med lummer luft og ensomt regn.
Hele koret:
Jeg vasser i ring,
måler opp mitt kongedømme,
faktisk mindre enn mitt øye ser.
Heldigvis… jeg eier ingenting.
Jeg vasser halvt i drømme,
mens min tanke ler…
Kommer tyven, har han lite å hente,
Bare… det ulovlige talentet.

Barnet

Barnet er mistet i fossen
Foreldrene på en bro
Elven er halvt frossen
De jamrer begge to
kan knapt se den lille
I det mørke ulne
De vegrer seg for dette skumle.
Djevelen kommer slentrende
I sin sorte drakt
De to står ventende
Men på vakt.
I mørket ser han det lyse klede
Og hopper ut i elven
Vil redde den lille der nede
halvt strandet og skjelven
Med hodet i vannet.
Så bærer han sitt dyrebare funn
Opp til de to på broen
Og med gebrokken tale
Sier han: her teller hvert sekund
Hun må til hospitalet
Men de glemmer ikke barnetroen
Og vender ryggen til
Den onde må legge bylten ned – i tvil
Mor og far gir klar beskjed:
Her kan intet gjøres
Av deg er hun besmittet
kan ikke røres
Hun er dobbelt mistet.
Den onde kamerat
Begynner å tigge
Han er desperat
“Vi kan ikke la henne ligge”
En enslig bil høres på broen
Djevelen løfter armene til signal
Men føreren ser hvem mannen er
Han mister roen
Tråkker hardt på sin pedal
Og den sortkledde er ikke lenger til besvær
Så kjører bilen bare inn i natten
Slik gikk det med Den ukorrekte
At han reddet den lille skatten
Kan vi ikke benekte
Men den rare mannen
Ødela alt fordi han var fanden
De to derimot, hadde lyttet til en indre røst
Til en tro som er sær
Fordi den ikke er
…Foran dem
Ligger det hjemløse
Barnet og dør
Det er iskald høst.
Alt var bedre før.

Hesten

En vakker vestkant pike
Fikk en storslått gave av sin far
En hest hun kunne like
et vinnereksemplar.
Den var verdens beste
Vant mange løp
Og kunne klart befeste
At den var et svært godt kjøp
Men den vakre eier
var ikke glad
Og det til tross for seier
Hun gav den pisk og slag
En gang tapte den …
Da slo hun den på mulen
Og skadet hestens ben
Jammerlig var dyrets ulen
Men så vant den snart igjen
Men pisk og kjeft
Var vanlig prosedyre
En geskjeft som trettet det ulykkelige dyret
Den ville ikke løpe mer
Men la seg ned i stallen
Da får den unge eier nok
Og slår til hesten rett i skallen
Så mange ganger slår hun med en stokk
At dyret faller om i ridehallen
Og det er samme dag
At dyret ikke lever lenger
Kan legen raskt bekrefte
Nå er det ro den vakre trenger
hennes stille gråt er til behag
Dem virker faktisk ekte
Ja, av beste slag
Sol går ned
Det mørkner nesten
I ridehallen er det stille fred
Men så sparker hun den døde hesten
Og skriker: alt er din skyld – din jævla sviker.

Skomakervers

I vårt vakre rike
Ved et hav et sted
arbeidet en skomaker pike
Hun stod ved en maskin og led
Hun drømte om å lave bedre sko
for på fabrikken var alt engros
Ja arbeide etter egen smak
Var en viktig sak
Hun sa opp og sto
for første gang alene
Utenfor den kollektive scene
Nå gjorde hun som hun ville
Og begynte i det stille
Hun kunne vel betjene
et lite billig rede
som ikke var så ille
og som lå et stenkast
fra det gamle arbeidsstedet
Så hengte hun opp et skilt
og på dette stod
“pene håndlavde sko”
Mange syntes det var vilt!
Ja, gammeldags og sært
Er hun arbeidsnarkoman?
Har hun ikke lært?
Dette går da ikke an.
Hver gang hun løper forbi fabrikken
kaster de sten
og med den gamle retorikken
roper de: Forræder,
du har sveket vår klasse.
Og så ender de med å si:
vi skal nok ta deg, din trasse!
At hennes verksted gikk bra
kan ikke benektes
hva enn de på fabrikken sa
Og at skoene var svært gode
kunne bekreftes
av de som brukte hodet
Hun kjøpte dyre materialer
Aldri fra filialer −
Sålen var fra hesten
garvet hjorteskinn på lesten
brodert med silke fin
og inni skoen, edelt lin
Hun lavet barnesko
Myke og runde
Støvler for sjøfolk
Var også noe hun kunne.
Til den forbudte hule
kommer en inspektør en dag
Vi hører at deres sko er av beste slag
Det kan ingen skjule
Men hvor er deres regnskap?
Skofabrikken har anmeldt dem
Dette er en alvorlig sak
Deres sko koster mindre
Prisloven er brutt
Dette må vi hindre
Dette må ta slutt
Vi møtes nok i retten
Fabrikkens eier er svært gretten
Han vil forfølge denne saken
til de står der ribbet og naken
Den arme dyktige piken
måtte igjennom erstatningssaken
Mange vil si, har du hørt på maken!
Men loven beskytter ikke en slik en
Her nytter ikke å leke gjemsel
Hun kom ikke i fengsel,
men måtte pent forandre taktikken
– og endte tilbake på fabrikken.

Tristan

Å hav
Gi slipp på ditt rødmende slør
La ikke stjernene blinke meg godnatt
Men la din sol opprinde som før
For min båt er forlatt
I mørket siger jeg over ditt duvende vann
Som den dødsdømte Tristan.

Øyet

Det melankolske øye
Kjærlighetens mørke vår
Studer det nøye
Dets slitte sår.
Dette dyp som kun kan anes
Ikke sees av et glassklart øye
Det kan ikke ranes
Min stolthet må bøye hode
Mot dette sære, gode
Kan ikke snakke.
– bare takke.

Tyvens tale

Pengesedlene… er ærligere
Enn hellig ånden
Som en skjelvende fuglunge i hånden.
Jeg kjenner hjertet banke
Så mange ganger har det gledet
Når jeg har kunnet sanke
Pengesedler for det tunge strevet.
En gang var en mynt av gull
Vakker uten ord
Evigheten så på meg.
Som morgensolen full
Der den fant sin vei
Over hele vår jord.
Nå er mynt et fortidsord.
Det blir menneskehetens fall
Når alt er datakontrollerte tall
Som vil stjele min nattlige hemmelighet.
Ja ! morgendagens mot
Gjøre meg til slave i all elskverdighet
En kontroll som jeg er sterkt i mot
Og så tall da, som alle kan se
Men ingen røre ved
Så byråkraten har meg å leke med
Min hånd er skuffet
Skal den aldri gledes mer?
Den gamle verden er avsluttet
Jeg hater det jeg ser.
Dette er en farlig tale
Nærmest en skandale
Men; problemet er: den perfekte orden
Gir kun mat til ormen.

All kunst er god

All kunst er god.
Du er bare avhengig av riktige venner.
Fortvil ikke,
Det er nettverket som bestemmer.
All kunst er god,
og talentet må svi.
Vi vil ikke ha et geni.
Vi lever da i et demokrati.
All kunst er god
I min udugelighet bøyer jeg nakke
Mens kunsten drar meg ned ad bakke.

Halliken

Halliken
Nå, hvem vil de ha ?
Kunden
Den der … hun ser uskyldig ut.
Blyg og litt fet. Hun er bra.
Halliken
Altfor ung, hun kan ikke sine saker.
Ta heller den der, hun er det ingen som vraker.
Kunden
Men hun er så knoklete,
så likblek, så svak.
Halliken
Hun er best!
Og tusen kroner er vel ingen sak.
Kunden
Men prisen på den friske unge er svært liten.
Halliken
Er de gjerrig?
Vel, jeg er enig i at min dame er litt sliten.
Men jeg vil råde dem til
å gjøre det rette…
vis nå litt sympati for dette.
Ja, hun er tannløs hvis de forstår.
Her er det erfaringen som rår.
Kunden
Jo, jo, men den unge er så søt.
Halliken
Men kjære, de er sentimental og bløt.
Se, hos min dame er det mye charme.
Ha nå litt medlidenhet med den arme.
Kunden
Javel da!
Jeg får vel gjøre som de forlanger.
De er jo ekspert på slike arrangementer.

odd-nerdrum-app

CLOSE